FJORTEDÅGÅ FYRI JULOM

Det er berre ei veke til jul, men dette diktet av Tore Ørjasæter kan brukast lell.

Aldri verre vera til
enn fjortendågå fyri julom
for øyk og kar, for øyk og kar.
Fyri dag og ette dag,
står merre sett for meiom.
Gudbrand-guten ligg på morken
slit heim ved og lauv til jul.
Gro ho ber seg ilt for grismat,
d`er eit gnyr um grjon og sul.
Håvar husbond vekte henne
tri timar fyri tidleg.
Grov`n seg upp i gråe otta,
ligg og gneg og mel ved kvenni,
kjem kje heim att fyrr over midnatt.
Og Gro ho klagar seg ille ved:
D`er so vidt eg har lagt meg ned,
står husbond uppatt og hua`,-
inkje kvile og inkje fred:
Stå upp kveik elden på grua!
Eg flyg upp i fljugandes renn,
fatar flyssa i hendom,
fram i peisen pustar og blæs,
det blæs meg or båe endom.
Gryta er klaka og veden ukløyvd,
og dagen grånar i grendom.